15 januar - 8 februar

Susanna Hesselberg

fotografi

Susanna Hesselbergs iscenesatte fotografier er tilsynelatende enkle og frontale i komposisjonen. Langsomt åpenbares derimot en verden på kant med de fysiske lover, befolket av mennesker som både er i symbiose og i konflikt med sine omgivelser. De forvrenges, amputeres, forsvinner, skinner igjennom, svever, og det er umulig å avgjøre om dette omgivende rommet utgjør en trussel, eller inngir en frihet.

Hesselberg bruker ikke noen annen form for manipulasjon enn en håndfast iscenesetting av sine naturlovbrytere. Arbeidet med å bygge opp uvirkeligheter er langsomt og møysommelig, og Hesselbergs produksjon er derfor liten. Effekten er ikke spektakulær, men heller en langsomt demrende tvil på øyets evne til å verfisere den fysiske virkeligheten.
Hva aksepterer vi å se i det vi ser?

25 mars - 25 april

Luke Caulfield

fotografi, maleri

Both the painting and photography is concerned with the interplay of the past, present and future. Uncertainty and nostalgia are focused upon as filters of the past, as are art history and the recent history of popular culture.

For the paintings, a photo is staged as a re-enactment in a non-hierarchical gap between popular and "high" culture. Here the impossibility of repetition is examined. A series of attempted duplications are layered on top of each other and within this, memories are structured by various visual codes. Painting becomes the living dead of the dead photograph.

Without using digital manipulation, motifs of reversal are examined in the purely photographic work. One such myth is that if you play records backwards you can hear Satan's voice. Here moments are played back like demonic vinyl.
The fictional world of Horror films and Heavy Metal mythology is presented simultaneously alongside the banality of the 'real' world. Playing on the Biblical elements of this mythology also helps to forge a route to the history of art.

Through temporal slippage, questions are posed such as reality's relationship to fiction and an image's potential to trigger different senses of time.

6 mai - 30 mai

Hanne L.O. Kristoffersen

"Looking back in anger"

Tegning

Tegninger i store formater. Teknikk er valgt i forhold til ønsket uttrykk. Den kjølige distansen parallellt med spor av blyanten/krittet/tusjen.

Formatene på tegningene er viktige for opplevelsen. Motivene er tydelig kropp, men større enn kropper, løsriver de seg fra "normalt" perspektiv og begynner en annen historie. I enkelte vil man stående foran tegningen, se rett inn i en kvinne på alle fire med enden vendt mot betrakteren. Kvinnen er på vei bort eller står avventende, betrakteren befinner seg i øyehøyde med kvinnens kjønn. Blikket er alltid bortvendt, som kommentarer til kunsthistorien, samfunnets og det private maskuline blikk. Kroppene blir som statuelignende figurer på papiret. Positurene og de hverdagslige detaljene drar kroppene ned fra pidestallene. En vridning i en stilling, en nedsklidd bh-stropp, en kraftigere føflekkhimmel, en merkelapp stikkende ut, strømpebukser, jeans og truser.

Tegningene presenteres som en serie slik at de omslutter betrakteren. I utstillingsrommet/ene vil man i enhver blikkretning se et fragment av kropp. Disse avgrensede objektene vil sammen utgjøre èn helhet. Verket er ikke i seg èn tegning, men deler av et større verk med flere komponenter.

10 juni - 8 august

ACME

maleri

På ett sätt er objekten, som ACME-gruppen presenterar synbart oskyldiga och skenbart lekfulla. Bakom oskulden döljer sig på ett lurigt sätt frågan om vad, eller snarare: vilket sorts föremål, ett konstobjekt, måleri eller skulptur eller intallation, verkligen förmår vara. Vi har faktiskt ingen grund till att använda de slutna kategorierna "måleri", "skulptur", eller "installation" i detta sammanhang.
Precis som måleri och skulptur appellerar objekten till betraktaren som avgränsade visuella enheter. Och presis som vid rumistallationen dras det fysiska rummet, utställningsarenan, in i betraktarsammanhanget.

Den enda bildgränsen som blir kvar är till slut betraktarens egen hud.

Utdrag fra katalogtekst
Jan von Bonsdorff

21 august - 19 september

Vibeke Jensen

Fotografi, video, installasjon

SLEEPER_CELL handler om overvåkningsteknologiens tilstedevœrelse i hverdagslivet. Bruken av skjulte kamera til å observere offentlig og privat liv.
Invasjonen av privatlivets siste skanse; søvnen.

Jeg utforsker potensialet for handling og forandring som ligger latent, sovende i ethvert individ til enhver tid. Faren for vold, og muligheten for generøse utvekslinger er allestedsnœrvœrende.

21 august - 19 september

DETOX STAVANGER - Today's energy today

DETOX, Riksutstillingers store satsning på ny mediekunst, ankommer Stavanger for andre gang i august 2004.
Siden forrige DETOX i 2000 har mye skjedd. Datamaskinen og internettet har etablert seg som hverdagslige, ordinære og usynlige apparater. Det er blitt kjedelig å være digital. Innhold er blitt viktigere enn form. Nittiårenes paradigmer er avlegs og elektronisk kunst som den drivende prosess er fastrustet.
Nå kommer DETOX med smøring i form av kulturkritiske intervensjoner og sosiale plastikker. Den vil legge vekt på kunstformer som forutsetter digital teknologi, men som selv ikke nødvendigvis er digitale. DETOX bruker derfor hele arsenalet av samtidens medier - BY ANY MEDIA NECESSARY - fra maleri og film til taktisk media og tåregass.

Hvert visningssted på turneen får muligheten til å påvirke utstillingen ved å engasjere co-kuratorer, kunstnere og lokalmiljø. For Stavanger er Hege Tapio fra ioLAB blitt engasjert som co-kurator. Lokalt er suksesskriteriet å få igang unike prosesser. Det skjer i møtet mellom lokale ressurser og flere av de beste internasjonale mediekunstnerne.

Deltakende internasjonale kunstnere er bl.a. Atelier van Lieshout, Minerva Cuevas, Marc Bijl, Azza El-Hassan, Guillermo Gomez-Peña, Sigalit Landau, Oliver Ressler og Superflex.

Bidragene som lages i Stavanger vil turneres videre med DETOX. Utstillingen ender på Kunstnernes Hus (Oslo) og Moderna Museet (Stockholm) i 2005.

30 september - 24 oktober

Åslaug Krokann Berg

Video

Det finnes scener jeg har lyst til å se, men ikke har sett og lyder jeg har lyst til høre, men ikke har hørt.

Videoene er ment som et lite glimt, som et blikk inn i en situasjon eller verden som ikke er tilgjengelig for vår måte å betrakte virkeligheten på. Som tilskuer sveiper vi forbi før øyeblikket er borte og vi vet ikke hva vi har sett eller om vi har sett noe i det hele tatt. Men noe var det.

4 november - 28 november

Anne Helen Mydland

"Relikvier"

installasjon, objekt

"Suveniren er den sekulareiserte relikvie"
W.Benjamin.

Anne Helen Mydland utforsker fortellingen, gjennom å kombinere et katolsk formspråk med den trivielle historie/hendelse. Relikvie betyr: levning, bindeledd, og slik kan møtet mellom det hverdagslige og det sakrale skje når en gjenstand blir en 'assosiasjons nøkkel', ett bindeledd til en fortid, en historie.

Anne Helen Mydland forteller historier gjennom et skulpturelt gjenstandsrepetoir basert på nips, og 'ready mades' satt i en kontekst av kjente religiøse motiv og symboler.